den_eneste_frakken

en uklar dag seint i november alt var frossent, du ble blå så jeg prøvde å gi deg den tunge frakken min men du ville ikke ha noens vinterfrakk ikke engang min særlig ikke min men du tok den likevel nå står du der og skjelver i tjue minusgrader jeg fryser her ved siden av deg ute i kulda med deg og jeg har ingen frakk ja, du har fortsatt den eneste frakken min jeg tror ikke engang du noen gang brukte den nå dømmer du meg her i fallende snø som om jeg burde visst bedre som om du lurer på hvorfor jeg ikke har frakk som om det bare beviser at jeg aldri tenker helt gjennom som om du alltid hadde rett hver dag visste du bedre men alt jeg egentlig gjorde var å prøve å gi alt jeg hadde til deg alt var til deg alt var til deg